Warning: Undefined array key -1 in /customers/0/1/9/tiborv.net/httpd.www/maps/include/quickroute_jpeg_extension_data.php on line 757 Warning: Undefined array key -1 in /customers/0/1/9/tiborv.net/httpd.www/maps/include/quickroute_jpeg_extension_data.php on line 757 Ingunns digitale veivalgsarkiv :: Portugal #7: Nattrenn! (28/02/2017)
Portugal #7: Nattrenn! (28/02/2017)
Category: Trening
Map/area: Dunas de Mira norte
Organiser: O-Portugal
Country: Portugal
Discipline: Natt
Distance: 6.27 km
Time: 53:45
Average HR: 158
Maximum HR: 175
Endelig var det duket for nattrenn! For å gjøre nattens begivenheter enda mer interessante løp vi på at kart uten stier, og postene var kun merket med merkebånd, ingen refleks.

Etter en lang oppvarming var det tid for å finne startpost, men det var lettere sagt en gjort på et kart uten stier. Det ble lettere komisk da Mikkel og Jon løp foran med alle kartene og prøvde å finne start, og resten av gjengen løp bak. De gjorde jobben bra, og starten gikk, selvsagt med tre ganger "Hu og hei!". Stil skal det være, noen hadde til og med på dedikerte hvite nattRenn-piquéer.

Det ble løpt fort ut fra start, og det tok ikke lang tid før jeg ble helst sist i klynga. Noe av forklaringen på det kan være at det kun var to deltagende babes. Etter hvert kunne jeg bare skimte lykter foran meg. Etterhvert begynte jeg å bli usikker på hvor jeg befant meg, og hvor langt jeg var kommet. Jeg bestemte meg for å gå nordover, og kanskje støte på noe jeg kunne bruke. Etter en trøstesløs vandring i noen minutter, hvor alt føltes håpløst, skimtet jeg plutselig et merkebånd i det fjerne. Det var 1. post! Med fornyet livsglede løp jeg videre.

Jeg bestemte meg for å være veldig nøye til 2. post, og ble belønnet med å finne det røde merkebåndet på direkten. Nydelig. Merkelig nok kunne jeg se mange lykter i området ved 3. post. Kanskje flere hadde bomma?
Da jeg kom til 3. post så jeg ingen merkebånd, med jeg må ha vært på riktig sted. I iveren av å ikke være helt sist ble kursen litt dårlig til 4. post, og jeg stoppet også litt tidlig. "Jaja", tenkte jeg, kanskje merkebåndet har forsvunnet her også? Dermed løp jeg videre. Rett før 5. post samlet det seg en liten klynge på 3 personer. Grunnet min MP på posten før, endte vi opp på feil kolle, men vi løp rett østover og fant merkebåndet på den neste kollen.

Det nylig dannede skjebnefelleskapet løp videre mot 6. post, men det ble raskt vann mellom båtene. Jeg følte jeg hadde god kontroll underveis, og gikk rett i. På posten før hadde vi snakket om at det kunne vært lurt å kutte til 12. post (43) , siden vi mest sannsynlig var et stykke bak teten. Og gjett hva! Idet vi løp ut av posten så vi noe magisk åpenbare seg over en åsrygg. Tetklynga! Jeg løp som en gærning for å bli med på moroa, og det var skikkelig gøy å føle at jeg løp i teten.

På 12. post stempla jeg midt i klynga. Og tiofølelsen var til å ta og føle på, spesielt siden Rasmus hadde tatt jobben som skogsspeaker. Det å høre "..., Kalevan Rasti, Koovee, oi, här har vi et tjejlag!", var veldig gøy! Moroa varte dessvere ikke lenge. På 13. post (44) hang jeg og slang på halen av klynga.

Jeg fant aldri post 38, som jeg skulle til. Jeg kom til post 40, men det hjalp ikke noe, siden den ikke sto på kartet mitt, og hadde altså ikke peiling på hvor jeg var. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, men kom frem til at jeg kunne begynne å gå sørover, i håp om å finne noe jeg kunne orientere på. Jeg ser på sporet at jeg passerte nært post 44, men jeg så ikke noe merkebånd der. Etterhvert passerte jeg en svær sti, men det hjalp ingenting, side den ikke sto på kartet. Jeg var altså helt alene og fortapt, mitt eneste håp var kompasset funka og at lykta ikke slukna.

Men redningen var nær! I nærheten av post 54 så jeg en lang rekke med lys komme mot meg. Klynga? Halleluja, jeg er reddet! Jeg la inn et skikkelig taktomslag, og fikk kontakt. Veldig gøy å kjenne på farten til gutta, den virka ikke helt utilnærmelig. Og det å løpe i en klynge på nattrenn får blodet til å bruse!

De siste postene gikk også fint, og her måtte jeg orientere selv igjen. Alt i alt var dette en veldig stilig opplevelse, men store kontraster. I det ene øyeblikket har jeg ikke den fjerneste anelse om hvor jeg befinner meg, og noen sekunder etterpå løper jeg i klynge med gutta. Dette var nok det gøyeste nattrennet jeg har løpt. En magisk opplevelse!
Show comments (1)
 
Portugal #7: Nattrenn! (28/02/2017) Portugal #7: Nattrenn! (28/02/2017)